onsdag 30. juni 2010

Tøff tid

Jeg ved godt at det er lang tid siden jeg har blogget sist, men jeg synes det er vanskelig.
Jeg har sagt at jeg ikke skal brette mitt liv ut på nettet, men dette kan ikke alltid være en glad blogg.

Jeg prøver å fokusere på det positivet, at alt ordner seg, at alt blir bra.......

Jeg har en fantastisk venn og kjæreste i Rasmus. Tusen takk for at du er her for meg. Du er fantastisk, og jeg er kjempe glad for at du er en del av livet mitt.
Takk til venner og familie

Siste månedene:
Jeg besvimte første gang på jobb...... Endte på legevakten, ble sendt hjem. Gikk 10 dager, og så besvimte jeg igjenn. Ny tur i ambulansen, som endte i en innleggese på Neurologisk. Besvimte igjenn. Tester fram og tilbake. Ble sendt videre til Kardiologisk-Hjerteavdelingen.
Har vært innlagt i en uke, besvimt noen ganger på sykehuset. Ikke nok til og forklare hvorfor jeg besvimer!!!

Har fått forskellig måle utstyr med hjem, men uten held.
Tilslutt bestemte Kardiologisk for å opperere inn en liten hjertemaskin  som overvåker hjerte.
Den er plassert på venstre pupp.
 
Fantastisk flott.
Denne kan lagre hjerte rytmer inntil 3 år.
Denne ble opperert inn fredag 11 juni, og siden det har jeg besvimt ca 10 ganger.
Positivt, positivt prøver jeg og tenke.
Det feiler ikke hjerte noe, men jeg besvimer fortsatt.

Holder på å bli gal!!!
Føler jeg sitter i en stol, å ser livet passere.
Jeg kan ikke gå tur med Nikki alene, låse døren når jeg går på badet.
Kjøre på strannden, bare lukke døren og være alene hjemme......

Når det er sagt, har jeg fantastisk kjæreste. Noen fantastiske venner og familie som gjør det hele litt bedre.
Denne flotte hjelmen har jeg fått av Simon, Mads og Rasmus, sammen med en god parfyme :-)

De siste dagene har Mamma vært på besøk, det har vært kjempe koselig. 
Vi har gått på tur og kost oss.




Nå håper jeg bare sykehuset og legene kan finne ut av noe........